I FEEL EMPTY

Ja, iknow utrolig spennende overskrift. Jeg tenkte egentlig bare å skrive litt nå, fordi jeg vet ikke hva annet jeg kan gjøre. Klokken er altfor mye, og jeg burde ha lagt meg for lenge siden. Men jeg får ikke sove. Så derfor bare skriver jeg.

For tiden har jeg det ikke så bra. Og jeg har ikke hatt det særlig bra på utrolig lenge. Og det er faktisk ikke så lett å innrømme det. Jeg har det ikke greit. Jeg føler meg så utrolig teit som sier det, tenker det, føler det. Jeg vet jeg har det generelt bra når det kommer til helse, penger, mat og at ting kunne vært mye verre. Men jeg føler meg bare så jævlig tom. Det er som om kroppen min er tømt for alle andre følelser enn den ene jeg har. EN jævlig følelse av at jeg ikke har det bra. Jeg er ikke lykkelig. Jeg er ikke glad. Jeg ler ikke, jeg smiler ikke fordi jeg har det fint. Jeg er som et tomt skall. 

Jeg tror ikke jeg har faktisk følt noe særlig siden en kort periode for et år siden, og i 2011. For meg var 2011 et glansår. Et helt fantastisk år. Jeg gikk lange turer for meg selv og tok masse fine bilder, jeg var ute så og si hver dag med fine venner, jeg konsentrerte meg på skolen. Jeg følte meg elsket, at jeg var satt pris på.

Jeg var så lykkelig. Jeg gjorde så mye gøy. Jeg hadde så mange gode venner, både nye og gamle. Jeg så generelt smashing ut. Jeg var bare lykkelig og så fornøyd med livet mitt. Allerede i 2012 gikk ting nedover. Dag etter dag følte jeg meg verre. 2013 er nok det verste året jeg noengang har hatt i mitt liv. Et rævpult drittår. Kjedelig, dramafylt, trist, irriterende, forbanna horeår. Det er ikke det at det skjedde noe drøyt og trist eller noe sånt. Men det skjedde så mye småting. Litt etter litt mistet jeg meg selv.

Og nå sitter jeg her, søvnløs og trist. 2014 og jeg hadde ingen forventninger. Ingen nyttårsfortsett. Ingenting. Ingen tanke som slo meg og sa ''dette blir et bra år''. Ikke en gang det motsatte. Bare ingeting. Et stort svart hull med ikke en dritt. Jeg er ikke meg selv lenger. Jeg pleide å være modig, lykkelig, usårbar. Nå er jeg på halvgråten hele tiden, alltid sliten, pinglete. Jeg skjønner ikke hva som har skjedd. Jeg har heller ikke forstått at det har gått så mye nedover før på fredag da noe klikket inni meg. Jeg ble på en måte redd, forbannet, trist, oppgitt alt på en gang. Jeg ble utrolig varm, nesten som jeg hadde feber. Jeg vet ikke hva det var, jeg bare følte en svær bølge med hat for de jeg var med og for meg selv mest. Selvfølgelig føler jeg meg dum nå. Jeg laget en scene ut fra ingenting. Jeg føler at jeg ødela en fin kveld for fine folk. Og jeg vet fremdeles ikke hva det var som skjedde. Det var som en slags blackout fylt med et stort hat. 

Det slo meg ikke lenge etter at det er jeg som er problemet. Jeg har forandret meg, på en måte jeg ikke ville forandre meg på. Til en person jeg ikke vil være. Alt irriterer meg. Og om det ikke irriterer meg så føler jeg ingenting. Da gir jeg faen. Jeg savner den jeg var før. Den jenta var så rå, så åpen, så glad og så takknemlig. Jeg vil bare vekk, langt vekk fra alt og alle. Jeg vil se ut som en annen, og jeg vil starte et nytt liv. Men samtidig vil jeg ikke det heller. For i tillegg til den tomhetsfølelsen så er det en følelse som har tatt plass, som jeg heller ikke vil at skal være der. Jeg har fått følelser for noen, en gutt, og jeg vil ikke ha dem. Selvom han er utrolig. Jeg vil ikke ha dem der. Kanskje det er en del av den tomheten min. Kanskje det er hodet mitt som leker meg, jeg vet ikke. Men jeg tenker jo ikke på noe annet. Kanskje det er derfor jeg ikke har mistet meg selv helt. Jeg vet at uten den ene følelsen så hadde jeg vært et enda tommere skall enn det jeg allerede er. Og jeg liker ikke tanken på det. 

Jeg prøver mitt beste å finne tilbake til mitt gamle jeg. Men det er så vanskelig. Jeg vet ikke hvordan jeg skal gjøre det. Jeg vet ikke hva som skal til. Og jeg er redd for hva som kommer til å skje hvis jeg ikke klarer det. Jeg føler meg bare så jævlig. Så alene. Så faens tom. 



Jeg håper at jeg om en stund kan se tilbake på dette innlegget og smile fordi jeg ikke føler meg slik lenger.


27.01.2014   FØLELSER   2 kommentarer

amen

 

Jeg kan se sympatien i øynene deres.
Det falske smilet.
De endeløse frasene.

Det er som om det er stemplet falskhet over hele ansiktet.
Ett oppgulp av et slimaktig spill.

De spiller et skuespill.
Jeg blir kvalm av å se på.

bare et lite gladinnlegg fordi jeg gleder meg så til å bli 18. 2 og en halv time igjen folkenssssss

 


12.04.2013   FØLELSER   Ingen kommentarer

HUMØR OG SÅNN

Følte jeg ville skrive et skikkelig sykt dypt innlegg om livet nå.

Nei.

Men jeg skal skrive noe litt mer seriøst liksom. Dette blir da et dokumentasjonsinnlegg på ferden om å finne ut hva som gjør jeg så rar for tiden. Har helt merkelige humørsvingninger. Altså ikke sånn typisk sånn jævlig glad i det ene sekundet og frøken grinesen i det andre. Jeg klarer å holde følelsene mine inni meg. Det forgår så jævlig mye rare greier inni hodet mitt nå at jeg klarer ikke å ta tak i det som er der og finne ut hva det er fornoe. Jeg tror at det kan være det at det nærmer seg 18 års dagen min (don't get me wrong her jeg gleder meg som hore til den dagen) og da blir jeg jo å stå mer og mer på egne ben, noe jeg egentlig ser fram til. Tror jeg. Men jeg kjenner virkelig på at jeg er jævlig glad for at jeg bor hjemme med familie som serverer mat hver dag og tar seg av alle ting jeg ikke kan eller gidder. Altså, jeg vet ikke helt hvordan jeg skal betale en regning. Noe som er litt kleint å si men faen heller. Også det at alt jeg planlegger går helt feil vei enn det jeg hadde tenkt at det skulle. Altså da, en mer negativ vei. Jeg er også usikker på omtrent alt. Mistet all inspirasjon til både ting på fritiden og på skolen. Det eneste jeg har inspirasjon for nå er å feste nagler på alt jeg har og eier. 

Jeg har ingen jobb. Og jeg har heller ingen motivasjon til å skaffe meg en. Jeg har ingen penger, og heller ingen motivasjon til å skaffe meg. Føler jeg lever på alle andres penger, og det vil jeg jo ikke. Men det er ikke et eneste fiber i kroppen min som sier ''JA JULIE DU VIL HA JOBB, LAG EN CV OG LEVER DEN PÅ ALLE MULIGE PLASS OG SKAFF DEG EN FAENS JOBB''. Det er heller mer sånn ''meh''. Utsetter alt jeg kan, og det ender som oftest opp i at jeg ikke klarer å fullføre. Jeg vet ikke hva som gjør humøret mitt sånn, hva det er som messer med meg oppi hodet mitt. Jeg savner gode gamle dager da jeg hadde tusen ideer til nye PTF-prosjekter på skolen og var ute av huset nesten hver eneste dag sammen med venner og hadde det kjempegreit. Hadde tilogmed en jobb! Nå har jeg jo giftet meg med senga og pcen min og går nesten aldri ut i hverdagene. Jeg liker å ligge i senga dag etter dag, men jeg blir helt gal i hodet av det også. Og igjen, null motivasjon til å komme meg opp å gjøre noe. 

Har lyst å finne tilbake til den motivasjonen jeg hadde før. Da jeg gikk lange turer ute for å ta bilder for ingen grunn, da jeg bare sendte melding til folk jeg ikke kjente så veldig godt for å møtes, da jeg hadde inntekt og kunne dra på shopping og handle ting jeg ville ha, da jeg gjorde noe ut av livet liksom. 

Nei off dette ble skikkelig kleint. Men jeg poster det uansett fordi jeg har jo faen ikke bedre å gjøre. Så nå skal jeg se på big bang therory og dø videre under dyna. Alene. I mørket.

Kødda.

Har lyset på. 



Dette bildet var egentlig jævlig kult

Alle som spiser påskeegg med sånn hvit bæsj oppi i ferien er homo

 


24.03.2013   FØLELSER   2 kommentarer

CRY IF YOU NEED TO



We live in a generation of not being enough.


05.03.2013   FØLELSER   Ingen kommentarer

HOW TO BE A HEARTBREAKER



Photoshop får gjennomgå. Hva synes dere?

Noen som vet hvilken sang og artist denne teksen kommer fra?


03.03.2013   FØLELSER   Ingen kommentarer

F THIS SHIT



Jeg hater denne følelsen. Har lyst til å grave meg et hull og bare bli der. 


24.02.2013   FØLELSER   Ingen kommentarer

INSECURE





06.02.2013   FØLELSER   Ingen kommentarer

MY WORST MISTAKES



Enda et resultat av kjedsomheten min.


31.01.2013   FØLELSER   Ingen kommentarer

did i say something too honest?



20.01.2013   FØLELSER   2 kommentarer

JEG FORTJENER EN GULLMEDALJE

De som kjenner meg vet så og si nesten alt drittet som har skjedd med meg gjennom tidene. Men det er ingen, INGEN som vet hva jeg har følt. Nå sitter jeg her i senga mi, og denne dagen har i grunn vært en tenkedag for meg. Det skjer ting. Ting jeg automatisk ser på som en trussel, eller en fare. Og jeg føler disse tankene er en advasel til meg selv. Hva gjør du Julie? Du kommer til å bli dritt på, fucked over, svitet igjen. Jeg er litt lost for å si det mildt. 

I løpet av de siste 4 åra, har det skjedd så altfor mye dritt. Som igår, da den eldste vennen min døde. Nemlig katten min, som jeg har hatt i 13 år. Noen mener det bare er en katt, det er ikke så ille. Men det er faktisk det. Iallefall når mine to herlige hunder, Nemo og Nemi ble avlivd akkurat som Geenie, som da er katten. For dere som ikke har hatt dyr før, så kan jeg bare si at man knytter seg utrolig til dem.

Men det hele begynte med en av mine ekser, som jeg var sammen med i 10 måneder. Jeg elsket ham mer enn noe annet. Og han svet meg utallige ganger. Løgner, utroskap, utskjelling. Men det han var en mester på, var utroskap. Jeg husker spesielt en gang. Da jeg var ute med en gjeng venner, inkludert han. Han dumpet meg, og kysset ei annen foran trynet mitt for så å ligge med henne samme natt, ei som var en god venninne av meg og som fremdeles er det den dag i dag. Hun var eksen hans, og vi var ikke akkurat venner den perioden. Den natten klarte jeg ikke å sove, eller tenke. Jeg skjønte ingenting. Jeg hadde ikke vært annet enn en engel mot han. Hva faen skjedde? På slutten av forholdet telte jeg hvor mange ganger jeg visste han hadde vært utro. Ti ganger, altså en hver måned. Og det var bare de gangene jeg visste om. Etter vi slo opp, anmeldte jeg han for trusler og ting ble ganske ille etter det. 

Jeg vet jeg har aldri sløst så mange tårer, og forsøk på å hjelpe han med livet hans. Som nå har gått helt av sporet, har jeg hørt.

Det slutter heller ikke der. Jeg fant en gutt som fikk meg til å le av de minste ting. En gutt som veldig fort ville ha noe seriøst, men som aldri hadde hatt noe seriøst før. Og han oppførte seg heller ikke som han hadde hatt noe seriøst før. Han visste ikke hvordan man egentlig skulle ha et forhold. Vil ikke si å mene han skal kunne stole på meg angående andre gutter, vil si at han kan gå forbi meg og ignorere meg mens han holder rundt en annen jente og etterpå ikke mene det var noe viktig, eller at det var galt gjort. Vil heller ikke si at det er riktig og ble sammen, og dagen etter kysse ei anna. Eller ligge med ei anna og si til meg at hvis jeg hørte rykter om det var det ikke sant. Og å kline med ei mens jeg var på sydenferie. Han mente alt kom fra alkoholen, så han lagde en avtale om at ingen av oss skulle drikke fordi han var utro i fylla. Og fordi han var sikker på at jeg kom til å ta hevn hvis jeg drakk. At jeg ikke kunne snakke eller henge med mine beste guttevenner. Og når jeg snakket med en av dem på chat, var det greit at han kunne klikke men når han flørtet og skrev grisete til ei anna var det greit fordi han skulle bare se hva ho svarte. BULL. At jeg ikke kunne dra på Hovefestivalen, mitt paradis på jord, fordi der var det mange av mine ekser, og der var det drikke og ditt og datt. Han kunne klikke på meg for den minste ting. Mens han samtidig gjorde de største og verste ting bak min rygg. Truth always comes out. 

For den gutten kuttet jeg ut venner, familie, festing og alt GØY. Dag etter dag var det en grandis i ovnen og en film på tv'en. Hvis det ikke var det, var det ut å råne. Jeg har aldri følt meg så fengslet. Jeg trodde og mente jeg var lykkelig, men det var jeg ikke. Vi hadde våre gode øyeblikk. Men så altfor mange vonde. 

Jeg var helt ute å kjøre følelsesmessig og skolemessig etter jeg slo opp med han. Jeg husker en gang pappa stoppet meg før jeg skulle ut, og spurte hva det var som var så galt. Og jeg brøt ut i gråt. Klarte ikke å puste. Og for hva? En gutt som puttet seg selv før meg, som lagde en avtale for å bryte den. Som var utro. 

Jeg vet ikke... Da han fortale meg om jenta han klinte med etter jeg kom hjem fra ferie svarte jeg bare ''Det er greit, jeg er vant med det''. Hvor inn i helvettes skrudd er det? Man skal jo faen ikke være vant med det. For det skal ikke skje. 

Så mange utallige ganger det har skjedd med meg. At den personen jeg har elsket mest, har vært utro. Å få vite det, det er ubeskrivelig vondt. Men nå tenker jeg bare.. Er det egentlig meg det er noe galt med? Er det jeg som er problemet? Er jeg ikke god nok? Pen nok? Flink nok? Snill nok? Er det derfor det har skjedd med meg så mange ganger? 

Nå har jeg fått følelser for en annen gutt, en helt fantastisk gutt. Men jeg har så vanskelig for å stole på noen. Og jeg er så usikker. Skal jeg utsette meg enda en gang for å bli såret. Bli sveket, lyvd til.. Er det egentlig verdt det?

Det er faen meg sykt hvor mye jeg takler, og hvor sterk jeg faktisk er. Faen så mye dritt jeg har vært gjennom. 


Dette er mindre enn halvparten av alt som har skjedd de siste åra. Så til dere som legger ut engelske quotebilder og facebookstatuser som skriker ut at livet deres suger, når dere ikke har vært i et forhold lengre enn to uker, og som aldri har vært gjennom mer enn å ha blitt dumpa, og som tror at kjærlighet suger og at livet deres er over. HOLD KJEFT. Dere er faen meg bare heldige. Det er også noen som har vært gjennom verre forholdsrealerte ting enn det jeg har, men dere aner ikke. Er like før jeg bare joiner et kloster og blir nonne. 

Men love is the thing, you know.  

Var godt å få ut litt tanker etter denne dagen. Blir altfor slitsomt å stenge det inne i hodet.

 


13.01.2013   FØLELSER   6 kommentarer

DATING RULE #1




13.01.2013   FØLELSER   Ingen kommentarer

FUCK YOU




12.11.2012   FØLELSER   Ingen kommentarer

hvil i fred, vovven min

Igår skjedde det verste av det verste. Nemi måtte bli avlivd pga lidelesene hun hadde. Hun hadde kronisk nyresvikt. 

Det er så uvirkelig alt sammen, at hun er borte. At hun ikke er hjemme og venter på meg. Alt er så rart. Kan bare ikke tro det. Går rundt med en klump i halsen, og holder på å grine hele tiden. Klarer ikke å få dritt i trynet.  

Jeg vet det er mange som ikke skjønner hva jeg og min familie går gjennom, om man ikke har hatt eller har hund selv. Men det er ikke de med hund som skjønner det helt heller. Dette er ikke den første hunden vi har hatt som har blitt avlivd så ung. Så det er det verste som kunne skje, skjedde igjen. 

Nemi var en livlig og elsket hund. Hun var glad i omtrent alt og alle, og var en lykkelig hund. Du savnes her hjemme, vennen. Er ikke det samme uten deg.

















elsker deg masse <3 



08.05.2012   FØLELSER   Ingen kommentarer

nemi

hei! jeg beklager ikke for å ikke ha blogget i det siste. grunnen er at hunden min nemi har blitt veldig syk. både vi og dyrlegene gjør det som kan gjøres, men ting ser veldig mørke ut.. dette er ikke noe jeg har dritlyst og dele til alle eller noe jeg vil snakke om, men jeg skriver dette mest for at det må gå opp for meg selv. hun er bare 5 år gammel og har allerede fått en sykdom som er ganske sjelden i den alderen. det har vært slitsomme dager, spesielt for mine foreldre som har vært oppe dag og natt på skift for å passe på henne. hun ligger nemlig på drypp/intravenøs hjemme. dette går inn på meg mer enn jeg viser og innrømmer. jeg må bare få det ut...

imorgen skal dyrlegene bestemme hva som kommer til å skje. håper bare hun er hjemme når jeg kommer hjem fra skolen.


07.05.2012   FØLELSER   1 kommentar

.

Tumblr_ltf7pnkr7d1qddkhgo1_500_large


22.10.2011   FØLELSER   Ingen kommentarer

jeg orker ikke mer

Bild_167745641_large_large
jeg er så jævlig lei. 


07.10.2011   FØLELSER   2 kommentarer

lie in the sound







25.09.2011   FØLELSER   Ingen kommentarer

23:14



am i erased? just a segment of your imagination. i'm feeling replaced like a faded picture where you can't see my face. scratched out, erased...

27.08.2011   FØLELSER   Ingen kommentarer

i want..


29.07.2011   FØLELSER   2 kommentarer

you sat along the fire, you saw the light



untiteled 1 - sigur ros


 


19.06.2011   FØLELSER   Ingen kommentarer

uavhengig

har du noengang falt totalt for noen, for så å bli knust? kanskje flere ganger enn bare 1? kanskje flere enn 5? kanskje så mange ganger at du ikke har telling på dem? det har jeg. har du hatt det slik at du ikke kan leve uten denne personen. at du har tilgitt dem for alt de har gjort mot deg, og prøvd å ikke la sinnet ta over? at du har gjort alt for at personen ikke skal forlate deg? det har jeg óg. 

men har dere hatt den følelsen etter du er ferdig med alt drittet denne personen har latt deg gjennomgå? den følelsen av at du er uavhengig. at du har rehabilitert deg selv etter å ha vært narkoman. at du ikke kommer til å la deg gå gjennom noe slikt igjen. at du aldri vil se denne personen igjen. at du fint klarer deg på egenhånd.

kanskje det er vanskelig den første tiden. kanskje du bare blir lei deg, og vil finne stoffet ditt og bli totalt avhengig igjen. at du får vondt av det. alle menneskene som har prøvd å hjelpe deg med å bli uavhengig, alle vennene som du snudde ryggen til. alle som gav deg de rådene du skulle fulgt. tenk at de hadde rett. tenk at du ikke brydde deg. 

men jeg snakker for meg selv nå, og ingen andre. jeg er glad for å meddele at jeg er clean. frisk. uavhengig. og den eneste følelsen jeg sitter igjen med er; lettelse. for jeg hadde nemlig aldri trodd jeg kunne få til å leve slik som dette igjen, så fort. jeg føler meg endelig fri. fri til å gjøre akkurat hva jeg vil, uten at jeg har en idiot som står på sidelinja og buer på meg fordi jeg gjør gale valg. uten at jeg har en dust som skal bestemme over meg og fortelle meg hva jeg skal gjøre. 

 

sletter deg fra livet mitt... ████████████████████████ 100% 

du er glemt. 


03.06.2011   FØLELSER   3 kommentarer

go on



ph_privat  music_neyo-go on girl


08.05.2011   FØLELSER   Ingen kommentarer

what if

What if there was no lie
Nothing wrong, nothing right
What if there was no time
And no reason, or rhyme
What if you should decide
That you don't want me there by your side
That you don't want me there in your life
Every step that you take
Could be your biggest mistake
It could bend or it could break
But that's the risk that you take 
What if you should decide
That you don't want me there in your life
That you don't want me there by your side 


ph_privat. txt_coldplay

elsker den teksten.  


28.04.2011   FØLELSER   Ingen kommentarer

because you had a bad day

har egentlig ikke lyst og klage, for da blir kanskje alt verre. men så er jeg ikke helt sikker på hvordan det kan bli verre. denne dagen har vært omtrent bare dritt til nå, og den ser ikke ut til å bli noe bedre heller. det er ikke sånn at jeg holder på å dø fordi alt suger eller noe. men jeg føler at omtrent alle har noe dritt og komme med. alle har en eller annen drittkommentar og komme med, og uansett om den ikke er ment vondt, så blir den tatt for å være det. i hodet mitt surrer bare masse tanker, og uansett hva jeg gjør så blir det ikke bedre. jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med det. så er det heller ingen som vet hva som er oppi hodet mitt, og hvordan det er for meg.. jeg er en person som greier og ta drittkommentarer til meg, men i det siste har det ikke vært sånn. jeg pleier og ta det meste for tull, eller bare slenge en drittkommentar tilbake. det er ikke mange som greier holder kjeft, fordi de tror det går fint. og selvom det ser ut som om det går fint, så gjør det ikke det. en liten vits, en liten kommentar, en liten grimase, en liten setning av bokstaver som samler seg til en kommentar av bare bullshitt egentlig.. folk tror de vet absolutt alt. 



jeg har fått høre at jeg har et tydelig kroppsspråk av læreren min. og idag spurte han om det var noe galt, om jeg var i form. selvfølgelig svarte jeg at alt gikk fint. for det er så lett. det er så lett å bare si: ja, alt går fint. og slenge med et smil. det er lett og le en falsk latter. det er lett og smile et falskt smil. men når alt kommer til alt, så er det ikke så lett likevel. min første dag som 16, og jeg føler at jeg har 100 år med dritt bak meg, som har samlet seg opp i hodet mitt. men det er bare i hodet mitt, og bare der. jeg føler at jeg har lukket meg for alle, og jeg har ikke så lett for å snakke om ting lenger. så det forblir oppi hodet mitt, og det forblir hos meg. jeg er ikke deprimert, jeg er bare jævla forvirret.


14.04.2011   FØLELSER   2 kommentarer

...

i've never been the kind to ever let my feelings show. i thought that being strong meant never losing self control. but i'm stronger now. let go off my pain. to hell with my pride. let it fall like rain from my eyes. tonight i wanna cry.


ph_ privat.


27.03.2011   FØLELSER   2 kommentarer

only some are aware






what the human race is suffering from is mass hypnosis. we are being hypnotized by people like this: newsreaders, politicians, teachers, lecturers. we are in a country and in a world that is being run by unbelievably sick people. the chasm between what we?re told is going on and what is really going on is absolutely enormous.

it's like we all know what's going down, but no one's saying shit, what happened to the home of the brave?


25.03.2011   FØLELSER   Ingen kommentarer

sometimes it's hard to follow your heart



i nearly left the real me, on the shelf.


13.03.2011   FØLELSER   4 kommentarer

you are

...unbelievable


28.12.2010   FØLELSER   1 kommentar

we'll get through this

what if i told you; your tears haven't been ignored,
and everything that was taken, can be re-stoled?


ph_weheartit


23.12.2010   FØLELSER   Ingen kommentarer

this feeling..

...can't be described.



23.12.2010   FØLELSER   Ingen kommentarer

you never know..

..when everything's about to change♥


22.12.2010   FØLELSER   Ingen kommentarer

you say..

that you hate people, and that they hurt.

well, fuck yeah, people hurt. you're a living proof, bitch.

i don't need another fake bitch ''friend''. seriosly.


21.12.2010   FØLELSER   10 kommentarer

falske folk..

..må være den mest utbredte sykdommen i verden. er så jævlig lei falske folk, rykter, løgn og dritt nå at det er sykt. jeg vil heller bli venner igjen, ordne opp og løse problemer med dem jeg har og har hatt problemer med. jeg orker ikke å gå rundt å tenke på alt det drittet som egentlig skjer. dårlige nyheter popper inn hver uke, og det skal jo aboslutt være så fuckings mye drama i lillesand. jeg er jo for all del på god vei når det gjelder og ordne opp med folk, men når jeg ordner opp med en, virker det som en annen blir sur for det igjen, så må jeg ordne opp med den personen og.. omg
 jeg hører så mye rykter, noen nekter og noen sverger livet sitt på at den personen lyver til deg. jeg blir satt i en posisjon, der jeg ikke aner hvem og hva jeg skal tro på. ingen parter overviser meg, og jeg er litt stuck om hva jeg skal tro på. det finnes mange falske smil der ute, men mine smil er ikke falske. jeg går ikke rundt som en annen jævla emo og sutrer over livet, fordi det er slutt med kjæresten. jeg har vært gjennom mye dritt, når det kommer til kjærlighetslivet, og jeg vet hvordan det er og få et hjerte knust i en alder av 15. uheldigvis. jeg føler meg altfor ung til at såpass mye dritt skal skje. jeg vil leve livet, jeg vil være GLAD! og jeg greier å være glad. jeg greier å le. jeg greier å leve livet, selvom det av og til kommer stunder der jeg blir helt depps. men når jeg lever livet for FULT, gjør jeg mye feil som jeg i etterkant faktisk angrer på. jeg er ikke redd for å leve livet, men jeg er redd for å gjøre de feilene.
 jeg gjør mitt beste for å komme fult og helt over det, men ingenting holder! jeg vil spole tilbake til de gangene da alt var fint, og feilfritt. jeg savner gamle tider, ingen tvil. sommeren 2010 var en kjempefin sommer. men kanskje det er på tide og glemme det? selvom jeg alltid vil spare på de fineste minnene, selvom det gjør littegrann vondt og tenke på. jeg får tanker, drømmer og dagdrømmer hele tiden. de handler alltid om hva jeg skulle gjort; om jeg hatt møtt på han igjen, eller fra den første gangen det ble oss. jeg får bare frysninger av å tenke på det. og det suger så jævlig! vet dere hvorfor? du er så jævla falsk. jeg hater deg for ALT du har gjort, mot mine venner og mot meg. jeg blir så flau av deg når jeg hører hva du går rundt og sier og gjør, og jeg blir så skuffet! av alle jeg kjenner, har du kommet med flest løgner, mest falskhet. hvorfor faen greier jeg ikke slutte å tenke på deg?.. jeg har så lyst, men jeg får det ikke til. se og kom deg til helvette ut av hodet mitt. jeg vil ikke ha deg der lenger.

im out.
Tumblr_lddwlpnpq31qftjf4o1_500_large


14.12.2010   FØLELSER   6 kommentarer

the fact is,


i hate myself for even have the smallest thoughts of care about you.


13.12.2010   FØLELSER   Ingen kommentarer

.




05.12.2010   FØLELSER   3 kommentarer

issue


i want to feel free


but i don't want to leave you


28.11.2010   FØLELSER   3 kommentarer

men når jeg er alene..

Har dere noengang vært gjennom noe jævlig, sånn skikkelig jævlig? Har dere fått den følelsen når personer/personen som har en hovedrolle i dette jævlige, blir nevnt, ringer, sender melding, eller når du ser h*n så begynner du å skjelve? Og hver gang du hører en trist sang, eller en sang med tekst som rimer nogenlunde med dette jævlige, så vrenger magen din seg? At du trenger folk og snakke med, for du aner ikke hva du selv skal gjøre for å ordne alt opp, og snakker med omtrent alle du stoler på om dette jævlige? Har dere noengang taklet det, eller knekt totalt sammen og gitt faen i det meste? Har dere gått turer ute alene, ligget i senga og hørt på trist musikk mens du bare stirrer tomt ut i luften, for å prøve å takle alt sammen?
Jeg har det sånn. Med en gang jeg blir alene, kommer tankene. Tankene jeg ikke vil tenke. Hodet mitt lager bilder, og jeg kan se for meg ting; akkurat som på en film. Med en gang jeg er alene, blir alt bare trist. Da kan jeg høre alt. Uansett hvor høy musikken er, kan jeg høre det, se det, føle det. Det går ikke vekk. 
Men når jeg har folk rundt meg, blir alt mye lettere. Når jeg har noen å snakke med, le med og ha det gøy med, da går det bra. Da holder tankene seg borte. Faktisk, uansett hvor mye jeg snakker om dette jævlige, varer tanken noen sekunder før jeg får noe annet å tenke på. 
Men så er det disse enkelte personene. De er ikke akkurat dine venner og det virker litt som om de vil det verste for deg. De tar hver eneste mulighet de får, til å minne deg på hvor jævlig du har det, eller har hatt det. De enkelte personene som aldri lar deg glemme. Selvom de vet godt at det ikke kommer til å bli visket ut med det første, slenger de kommentarer. Kommentarer som sårer. Kanskje de ikke vet det. Hvor mange har du egentlig fortalt dette til? Dine nærmeste venner, de du stoler på. Men hvor mange har du fortalt at du er en av de som gråter seg i søvn hver kveld? Ingen. De fleste, inkludert meg, ville kommet med en styggere kommentar tilbake, for kanskje det vil gjøre alt bedre. Men det gjør ikke det. Forgive, and forget. 
Denne jævlig tingen, om det var et uhell, eller med vilje gjort av en person du kunne tatt et skudd for, hvordan ville du taklet det? 1 gang, tilgitt. 2 ganger, tilgitt. 3 ganger, såvidt tilgitt. 4 ganger... det er da du tenker: Er det egentlig verdt det? Er det ikke jeg som vet best hva som er best for meg selv? Skal h*n sette såpass stor forbannelse over deg, at du skal gi faen i hva som har skjedd, å bare prøve å være lykkelig igjen? Eller er det tid for å prioritere deg selv, å gå egne veier? Er det tid for en forandring? Men hva om du ikke er klar for en forandring? Alle minner og alt det gode, er det virkelig tiden for å kaste det bort? Er det best og gi nye sjanser, og bare håpe på at det går bra denne gangen? Eller skal man gå videre, å tenke: Nei, jeg fortjener bedre enn dette. Alt det gode, er ikke vært smerten av alt det vonde... Men hva om det gode er for verdifullt for en, å kaste bort?

Du blir kjent med en person. Du vet h*n er litt på hugget, men det betyr ingenting. Det ender opp med at minnene du får med denne personen, blir de beste og mest verdifulle minnene du får i løpet av ditt liv så langt. Skal man bare gi sånt opp? Er det tid for en forandring, etter det verste som kan skje, har gjentatt seg 4 ganger?

kan forkorte hele teksten med to ord: i'm lost..



dette kan sikkert regnes som forbredning til norsk tentamen, selvom det er engelsk vi har imorgen.. 
like/dislike? hva syntes dere om teksten?


25.11.2010   FØLELSER   4 kommentarer

love..

..is the best feeling in the world.





♥ agree?


02.11.2010   FØLELSER   1 kommentar

quotes fra tekster jeg har skrevet

''Det kom til å begynne og regne. Hun brydde seg ikke. Alt hun hadde å gjøre, var ingenting. Og ingenting, var alt hun ga blaffen i. Hun kunne ikke unngå å få gåsehud ved tanken på at det som før var alt, ikke var hos henne lenger. Det var borte. Hun visste det ville komme tilbake, men hun visste også at det aldri ville bli det samme igjen. Alle minnene, alle tingene de gjorde sammen var på en måte borte.''

''Men jeg kunne ikke dy meg, så jeg snudde meg og så. Det synet forandret meg. Det synet visste jeg at ville følge meg resten av livet. Det synet var akkurat det jeg håpte jeg aldri kom til å se. Det synet gjorde denne opplevelsen til den verste opplevelsen av alle mine opplevelser.''



nr 1: fra skrivedagen på mandag.
nr 2: fra l'amour, teksten jeg har snakket om før på bloggen.

jeg har utrolig lite og blogge om, men tenkte jeg kunne legge ut disse. word hater meg, og ville ikke la meg kopiere, så måtte skrive det over... har utrolig lyst å legge ut begge tekstene, men de er utrolig personlige. l'amour for eksempel har jeg bare vist til 2 av mine nærmeste venner.

men jaja, like/dislike?


28.10.2010   FØLELSER   3 kommentarer

jeg har skrevet stil på fritiden

Jeg bestemte meg for og skrive det ned, istedet for og tenke på det hele tiden! Og vet dere hva? Det hjelper. Skriving er seriøst terapi for meg. Ikke blogg, da. Men stilstriving, noveller, fortellinger.. 4 sider har jeg skrevet, og mange fler skal det bli!

2662 ord har jeg skrevet, og fortellinga heter ''l'amour?''

Fortellingen handler om noe jeg har vært gjennom selv, som jeg har skrevet på bloggen. Eller jeg har selvfølgeling ikke skrevet det presist, men her og her kan dere sette dere litt inn i det... siste linken viser jo at jeg fremdeles tenkte på det. Men etter jeg begynte og skrive, tenker jeg ikke så mye på det. tenker heller på at fortellinga skal bli bra! dessuten er det jo kjempebra for norskkarakteren min! tentamens- og eksamens-øving! Nå skal vi jo ha norsk skrivedag neste uke! Jeg bare: YEEAH!.. hahha.

OG nei, jeg kommer ikke til og legge den ut tror jeg. Man skjønner det veldig godt, de som vet casen fra før. Så det blir bare kleint.

JAJA. Liker dere og skrive?


18.10.2010   FØLELSER   1 kommentar

..


16.10.2010   FØLELSER   Ingen kommentarer

20.sep.2010



AAA TRISTA!!

haha neida , jeg er ikke trist. jeg er faktisk V E L D I G glad! har hatt en sykt koselig dag med guttenmin♥
ellers ikke noe spess idag... har rydda, kjiiipt!

har ikke mer og blogge om, tehe. hodet mitt er nesten tomt, det er bare en ting jeg tenker på.. og etter det jeg skrev bittegrann lengre opp tror jeg alle skjønner hva det er :-)


20.09.2010   FØLELSER   Ingen kommentarer

smil,ikke smil?


sorry er ikke i humør.. ingenting og blogge om.

07.09.2010   FØLELSER   3 kommentarer

nå skal livet leves




er så ferdig meg deg !
du er ikke verdt alt dette stresset, as
livet skal leves, med de beste vennene,
nytt år, ny skole!
YEAH!

every fucking day, people told me that i deserved so much better,
damn guys, you were so fucking right!

16.08.2010   FØLELSER   2 kommentarer
hits